søndag 27. desember 2009

carupano

No er eg heime fraa ferie etter aa ha koeyrd igjennom heile landet (eit veldig fint land) og opplevd masse nye ting:
  • Eg har vore paa varm kilde-hotell og bada midt paa natta
  • Eg har staatt opp klokka halv fire om morgonen for aa kjoeyre bil ein heil dag
  • Eg har ete fisk, blekksprut, reker og andre sjoeting, og blitt bitt av oesters
  • Eg har vore i bryllaup og laert aa dansa mykje rart
  • Eg har laert aa dansa endaa rarare av min fulle far
  • Eg har vore paa handletur med syster mi
  • Eg har bada i karibien
  • Eg har plukka masse skjell
  • Eg har diskutert med han som er for polygami for gutar, men ikkje for jenter
  • Eg har faatt meg koseege syskenbarn
  • Eg har sitt hoensetrailarar
Dette innglegget kunne blitt lenger, men det blei det ikkje. For no kjem nemlig Hiram!

Syskenborna
Mor, syster og meg paa veg til bryllaupsfesten
Syster mi; Ariana
Tradisjonell fiskerett: Coro-Coro (nam-nam!)

Syskenbarnet mitt, Arquimedes, har plukka kokosnoetter til meg

onsdag 16. desember 2009

julaferi

Dei siste dagane har eg ikkje gjordt saa mykje anna enn aa sy. Syster mi har laert meg, og eg tok utfordringa aa lage min eigen kjole til jula. Eg har saa klart skyhoege forventningar til meg sjoel, skal ha ein saannein avansert kjole ein finn i dyre butikkar (merk: dyre butikkar i to ord). Kjolen ser grei ut til naa ved foerste augekast, men eg trur eg vil faa alvorege problem med aa bevege meg i han. Eg kryssar fingrene og haapar paa det beste.

I gaar var eg med Ella og familien paa klassisk konsert saman med nitten tusen nihundreognittiseks andre. Det var ein venezolansk dirigent, Dudamel, som er rekna for aa vere blandt verdas beste. Eg merka ikkje noko spesielt, utanom at namnet var rart.

Om 4 timar reiser eg med Familien til Carupano, heeeilt paa andre sida av landet. Det blir tri dagar i bil, bryllaup, tri dagar der, og tri dagar i bil. Eg har ikkje bestemt meg om eg gler meg eller ei endaa. Der er det nemleg drittvarmt, og aldri vatn i springen eller dusjen eller doen eller kvar som helst. Paa den andre sida, saa blir detnok kjekt fordetom. Iallefall hvis me dreg paa stranda. Daa trur eg det blir rektig digg.

tirsdag 8. desember 2009

sjokolandia

Sist helg var eg med familien paa sjokolade- og kakaofestival. Det var fett, det! Me aat sjokolade, maalte med sjokolade, tatoverte meg med sjokolade, konkurrerte med sjokolade om sjokolade, og bada i sjokolade. Eller rutsja i sjokolade, iallefall. Saa hjalp mor meg aa stjela ei kakaofrukt og tusenvis av kakaoboenner:
Mor:
"Maria, ta et bilde med denne kakaofrukten! Ta an me bort der! Oi, Maria, kakaofrukten datt! Han datt bakover! Oioi, han datt bakover jo! Kakaofrukten datt bakover!"*
Etter ei stund forstaar eg at dette betyr at eg skal goeyme kakaofrukta bak ryggen og pakka ho ned i veska mi.
*samtalen foregjekk paa spansk


Den store ungen som ikkje sklir er meg...

kolera paa augo

Auga mine har kloedd som faen i ei veke no, og i gaar gjekk me til augelegen der eg fekk diagnosa alvorleg augekatarr. Blei send til aa halde meg heime siste veka paa skulen. Jaja, eg faar iallefall skrive litt paa bloggen min.

lørdag 28. november 2009

aye aye pirrate

Daa eg gjekk heim fraa Ella paa torsdag, moette eg ein ekte mann med ein ekte papegoeye paa skuldera i doera. Misunneleg?

torsdag 26. november 2009

oppi fjellet, utpaa landet

I helga var me hjaa Italia sin MéridaAFSer. Ho heiter Giulia, og er ei litt saann derre toeff jente. Eg elskar huset til Giulia. Det er paa ein maatet paa landet. Eller det er iallefall ikkje like mykje storby der oppe. Huset til Giulia ligg i noko eg kunne tru var ein kyrkjegard om natta, men det er berre at dei har stor tomt og trer som kastar lange skuggar. Huset er saann flatt, paa ein maate, med ein etasje, ein liten hems, gamle boeker og saann halvdoer, nesten som ein port. Saa har dei gitar. Det er det beste. Eg kjenner eg saknar gitaren. No har eg faatt bursdagspengar fraa mor og far, og skal ut aa kjoepe meg gitar i loepet av dei naermaste dagane. Saa skal eg spele hovudet av den nye familien min.

Hjaa Giulia baka me arepas (saann pitabroed som venezulanere alltid et) og brownies og omelett med loek og poteter. Me gjekk paa flaggermustur og saag mange flaggermus fly fram og tilbake inni ein bunker. Etterpaa aat me kjeks i sola. Saa klippa me haaret av TinTin (Frankriket sin MeridaAFSer), som eg forresten har laert litt fransk av.

Bestemora til Giulia har ein knekt hund som heiter harry og liknar ein bamse, og fem pittesmaa kattunger med klinkekuleauge. Eg haldt alle paa ein gong. Dei er mjuke, men dei klorar.


lørdag 21. november 2009

hallo hallo, eg er her i mitt hus

Dette innlegget er dedikert til alle dykk omtenksomme folk som vil sende meg ei julehelsing. Her er adressa mi;
Avenida los Próceres, Sector Santa Barbara
Urb. La Pradera, Casa B-5
Mérida, Mérida, Venezuela

tirsdag 17. november 2009

halvtaarsdag

I dag fyller eg og degoskjaeresten min, Hiram, seks maaneder. Eg er veldig glad fordi eg tykkjer det er lenge, og er fortsatt like forelska. No har han kjoept billetter til aa kome til nyttar og vere her i to veker. Familien min har sagt at han kan bu i huset, og er veldig spende paa aa bli kjende med han etter aa ha hoeyrt mykje og snakka litt. Eg gleder hovudet av meg til han kjem og alt blir tipptopp og drittbra.

fredag 13. november 2009

action

I gaar var det mykje brann paa ein dag. Foerst var det eksplosjon paa kjoekkenet daa Ella og eg skulle bake brownies. Det lukta nemleg ikkje gass daa me tende fyrstikka. Seinare saag me at naboen sitt hus stod i flammer. Men det var visst med vilje. Han brann berre nokre papirer paa terrassen.

foer eg fortsett

Her er litt av kva eg har bedreve i tida eg ikkje har blogga:

- Eg har vore paa halloweenfest utkledd som Supermario. Ella og Birk (min tyske ven) gjekk utkledd som Luigi og Waluigi. Me var som tri personar som gjekk kledd som om dei var fraa det same videospelet. Sja berre bileta paa facebook!
- Eg har vore paa ymse konsertar, alt fraa jazz til latinsk drittballadepop til saann kul kommunistreagge.
- Eg har faatt vener og saant
- Eg har vore paa fine plassar i fjella
- Eg har kome for seint paa skulen.
- Eg har kome tissnok paa skulen.
- Eg har laast meg sjoelv inne og klatra rundt paa taket naar eg skulle vore paa skulen.
- Eg har laert meg litt cuatro (nasjonalinstrumentet) av min kjendisven.
- Eg har vore med AFS til ein varm kilde i fjellet. Der var det naturlig varmt vatn som me bada i. Veldig, veldig fint. Me spelte UNO med plastikkort i vatnet. Saa blei me steina. Men ikkje sei det til nokon, for det er hemmeleg.

Ella DeFigueiredo Lykke

Ella er kompisina mi her. Ho er fraa Oslo, men ho er ei kjekk jente allikevel. Det eg likar saa godt med Ella, er haaret. Ho har fint haar. Baesjetrollhaar. Det er det beste. Dessutan saa har ho tunnelar i oeyra og bra humor. Ho ler av alt eg seier. Det er kjekt. Eg synes me er svaert gode vener.

Ein annan fin ting med Ella, er musikksmaken. Ho har sagt til meg at den er decent, og eg er einig. Ella bruker dessutan fine ord, som sukkersjokk. Saa eg avsloerer henne naar ho juksar med kjaerasten min.

Ella er ei flink jente. Ho er med i SU og Press og ADHD. Derfor maa ho alltid gjere mange ting paa ein gong. Det er ho flink til. Saa er ho flink til aa vere litt fraa India. Og til aa vaere 1/32del joede. Men eg er betre. For eg er halvt.

Saa er Ella flink til aa kjenne folk som kjenner kjendte personar. Derfor har Ella korte telefonsamtaler med Isma og Lars Lillo Stenberg i ny og ne. Dessutan har Ella ein kul far som er Darth Vader og seier heeesteeennnenenenenenen om storetaaa hennar.

Eg tykker det er viktig aa ha med eit innlegg om Ella. Fordi me alltid er i lag. Dessutan er Ella ein veldig flott person, og det passar fint for meg. Dersom du no fekk lyst til aa bli kjend med Ella, er det berre spoerje.

Ella sin blogg: http: web.me.com/ellalykke

Narratoeren er gjenoppstaatt

No har eg bestemt meg. Eg skal blaase nytt liv i blogginga mi. Eg skal byrje aa like aa blogge, blogge kvar dag (eller iallefall kvar tredje dag). Etter dette store sviket fraa mi side, er det mykje aa ta tak i, mykje som maa delast. Eg skal igjen bli ein narrator.

Narrar er eit nytt verb eg laerte i litteraturundervisninga her. Det tyder aa berette, fortejle. Sidan har eg sitt dette ordet dukke opp overalt, og paa engelsk (narrate), i ein film med ein narrater (forteljar). For dei som lurar, var dette filmen "Stranger than fiction". Dykk kan sjaa han viss dykk vil.

søndag 18. oktober 2009

bursdag i soer

For lenge sidan var bursdagen min,
og den blei jammen kjempefin!
Til feiringa hadde familien strigla huset med glitter, ballongar og stas,
og mor hadde bestilt masse god tapasmat.
Eg fekk namnet mitt skrive i isopor,
sjoelv om eg no var blitt ganske stor.
Nokre vener og bekjente kom,
tilsaman fylte me 2 store rom.
Me baka sjokladekake, og den blei drittgo',
sjoelv om mor hadde iskake i bakhand, ho mangla tro.
Utover kvelden dansa me og sang med paa gamal slagar,
masse backstreet boys fraa gamle dagar.
Og heilt til slutt sa coco-frio-piñataen pang,
og alle sang med paa ein altfor lang bursdagssang:


Ay que noche tan preciosa
Es la noche de tu día
Todos llenos de alegría
En esta fecha natal
Tus más íntimos amigos
Esta noche te acompañan,
te saludan y desean
Un mundo de felicidad
Yo por mi parte deseo,
lleno de luz este día,
todo lleno de alegría,
en esta fecha natal,
Y que esta luna plateada,
brille su luz para ti,
y ruego a Dios por que pases,
un cumpleaños feliz
Cumpleaños feliz,
Te deseamos a ti,
Cumpleaños Maria,
Cumpleaños feliz!

PS: Denne sangen synges svaert seint og svaert surt.

onsdag 7. oktober 2009

oppdatering oppsummering

Eg har faatt bronkitt og vore paa sjukehuset og faatt fire naalstikk og to vannflasker intravenoest. Naa gaar eg paa ein heil masse piller og antibiotika.

Eg har vore paa velkomstleir med AFS i Barquisimeto, langtvekkistan.

Eg har tibrakt foedselsdagen min paa ein 13 timer lang busstur.

Eg harfaatt nye norske vener og vitser og saann. Og laert at ein kan mobba folk for aa ha baesjetrollhaar. Baesjetrollhaar!

Eg har hatt framfoering paa skolen og faatt 20. Det er best.

Eg har vore i dyrehagen og kost med slanger og sitt lange apeballer.

Eg har sunge norske folkeviser. Og ledd masse.

Eg har hatt det veldig bra. Det er difor eg ikkje har blogga.



onsdag 23. september 2009

voy por ciencias

I dag bytta eg til realfag. For paa samfunnsilnja var det berre keisame fag. Byttet gjekk saa fort at eg ikkje vekk det med meg, og eg sa eigentleg ikkje sagt det til klassa mi. Eg vonar dei ikkje tok det for tungt og vart emoar.
Den nye klassa er veldig kjekk og sosial og interessert, og dei har ikkje hive ris paa meg endaa. Eg var med nokre jenter til byen etter skulen. Det var koseleg sjoelv om me ikkje gjorde ein skit. Dessutan fekk eg ein ordentleg veneklem av ein eg ikkje kjente. Eg kan sei at det er fordi soeramerikanarar eg greie og gjer saann utan heilt aa ljuge, men eigentleg var det fordi den ekte vene var opptatt med aa klemme andre daa min klemmar var innstilt paa aa gi ein veneklem.

Her kjem det etterspurde biletet av meg i uniform. Dykk boer vaere hoegst takknemlege for dette, eg tok det nemleg om kvelden. Eg maatte reise meg fraa stolen, skifte klede, vakne syster mi og be ho om aa ta biletet, laste det opp paa dataen og saa inn paa bloggen. Eg vonar dykk skjemst.

mandag 21. september 2009

fyrste skuledag

Fyrste skuledagen min var ikkje heile tida like kul. Eg maatte gaa med toskjen uniform og for store sko, saa stega mot skulebygget var baade fysisk og psykisk tunge aa gaa. Etter litt fann eg umbrElla og litlesystera og faren hennar, og to janter som eigentleg fann oss. Plutseleg hadde me planer med dei for loerdagen. Dette var fint, tenkte eg.
Det som var ukult var daa eg gjekk aaleine og leita etter dei tri kjente andleta. Eg fann dei ikkje, og vart gaaande aaleina paa ein ekkel maate. Saa kasta nokon ris paa meg. Fyrst trudde eg dei gjorde det uten vilje, type "obs eg soelte ris paa skulejenta". Men saa gjorde dei det to gonger til. Eg gjekk videre, saara og redd og einsam og usikker, og tenkte at "soeren ta, eg er allereie vorte eit mobbeoffer", og at venezolanske ungdommar er dumme i hovudet. Ettepaa fann eg ut at det er tradisjon aa hive ris paa dei nye. Det hjalp, men berre litt.
Eg snakka med nokon i klassen som virka koselege. Det var kanskje heile klassa, men eg veit ikkje heilt sidan me er saa pitte faa, under 10. I klassa mi gaar det bl.a. ei jente med store, gule eoyreringar, ein gut som liknar Gael García Bernal naar han smilar, og ei jente med beibi. Den er ein maanad og tjueein dagar gamal. Ho er jamngamal med meg (jenta, ikkje beibien). Men det er visst ikkje saa uvanleg her.

søndag 20. september 2009

Sorry


Eg har mykje eg skulle ha sagt og fortalt om mine nye vener og nye opplevingar og nye hund og saant. Men eg har ikkje tid saa det faar vera med dette saa lenge. I morgon byrjar eg paa skulen.

onsdag 9. september 2009

mine mini-kultursjokk

Ting som er litt annleis her...

-straumen gaar fleire gonger til dagen
-det er ikkje trafikkreglar (eller dei vert iallefall ikkje fulgde)
-folk seier picsa-slide i staden for pizza slice
-folk syr sine eigne klede
-mor trur karamellpudding er sunnare enn egg
-kjemi er eit praktisk fag
-hus og mat er gratis dersom du vel aa studere gratis
-ein hiv dopapir i soeppelet
-ein maa ha med seg dopapir og saape paa offentlege toalett
-folk har to mobilar med forskjellig abbonement
-hunden likar meg ikkje
-folk synes stygge ting er fine

mandag 7. september 2009

willkommen!


Etter to doegn reise venta vertsmor og -far og -soesterskjaereste og kontaktperson paa flyplassen med finfint velkomstskilt, store smil og varme klemmer.

Eg har ein raabra familie! Dei lagar ting, alle som ein. Av dei som er heime no. Syskenbarnet mitt, som kjem i kveld fraa Coro (oerken-venezuela) lagar visstnok ikkje noko. Men han syslar med kjemi. Det gjer heile familien. Dei fleste syslar mykje.

Til no har eg sitt byen fraa baade bil og vindauge, og litt fraa foten min. Den er saa kul! Det er ein kaosby, tykkjer eg, men den er visst ein skikkeleg by i foelge familien min. Eg bur midt i andesfjella. Dei er veldig veldig fine. Her er det masse kule palmer og rare trer og toeffe hus og hippiear. Min paps (ein hendig kar) skal ta meg med til hippieane saa dei kan lage sandaler til meg. Saa skal han hjelpe meg aa kjoepe gitar. Det er han som har laga hylla paa rommet mitt, der stereo og data og fjernsynet staar. Det er forresten 6 fjernsyn i huset.

onsdag 2. september 2009

24 timar att

Til no har eg:
-søkt på afs
-komt inn i Venezuela
-fått vertsfamilie med 4-5 medlemmer og hund i Merida
-arbeidd
-kjøpt mjølkesjokolade og solbærtoddy
-teikna det norske flaget
-bada
-brent ein cd
-vaska klær
-ete middag og dessert
-sett Trillingene frå Belleville

Til no burde eg ha:
-pakka
-kontroll på flyruta
-lese om Venezuela og Norge og kulturforståelse
-innsett at eg reiser om 24 timer

Pata Pata

I dag var eg på sjukehuset og tok vaksina Hepatites A+B, tredje og siste dose. Eg hatar stikk, men eg skreik ikkje. Eg var veldig flink.

Så kom Julia. Pata Pata Killiiiiiiiing the savage lion Miriam Makeba. Ho hadde med gulrøter, og me gjekk tur i regnet på ein stige. Så hoppte me sniktrampoline. No skal ho tilbars til skulen. Farvel Julia!

tirsdag 1. september 2009

farvel fine folk!



I dag hadde eg spansk med argentinarane på skulen. Det var rett og slett morosamt. Og eg fekk mange klemmer frå fine vener i friminutta. Alle kjem til å sakne meg, seier dei.

Etter skulen var det is og gåver og banktull og jordbærsjokolade (som eg ikkje greidde å bestemme meg for om eg likte eller ei). Og båtar. Megastore båtar. Cruiseskip. Og raude blåsar i geoparken.

Så var det tid for Maria Flyr. Avskjedskos med fine folk. Og ostepølser, marshallows, song, kyr og hav. Eg fekk fine klemmer av Amra, Trine, Thale, Linda, Trude, Even, Ellen, Mari, Vilde, Kristine, Emilie, og sist men ikkje minst: BENEDIKTEKREPS.

Kjem til å sakne dykk alle
og barten kjem, Linda!

mandag 31. august 2009

innleiing

Eg gløymde å starte bloggen. Slik startar han:

Dette er ein blogg om mitt (Maria Salem sitt) utvekslingsår i Venezuela. Det vil seie at eg kjem til å skrive om utvekslingsåret mitt i Venezuela på denne bloggen.

Følg med!

søndag 30. august 2009

før eg fér

No reiser eg snart. Til Merida, Venezuela. På torsdag, faktisk. Om rett i underkant av fire døgn.

.

PANIKK!

Iallefall: No har eg funne alle papira. Eg trudde ikkje eg hadde fått nokon. Det viste seg at eg hadde fått ein heil haug, drøyt 100 sider, på internett. Eg har det visst ganske travelt.

Mi liste over ting å gjere før avreise:
-ta siste påfyll av vaksine (Hepatitt B?)
-skrive mail til min splitters nye familie
-søke om stipend frå lånekassa
-lese ein heil del utskrivne reisehefter
-kjøpe fleire gåver - altid fleire gåver!
-pakke
-seie hade til alt og alle
-det som eg har gløymd

I morgon skal eg på jobb. Siste dagen. Eg har ikkje bestemt meg for kva eg skal ete. Eg kjem nok til å prøve å stappe ned mest mogleg.